Klimavern som forretning: FN selger tvilsomme CO2-kreditter til militærjunta

FN-klimamyndigheten utstedte sine første Paris-avtale-konforme CO2-kreditter for et kokekur-prosjekt i Myanmar. Prosjektet skal redusere CO2-utslipp gjennom effektive ovner og dermed generere omsettbare klimasertifikater. Men undersøkelser fra sivile samfunnsorganisasjoner viser: Klimaeffekten ble estimert for høyt med et mangfold. Samtidig har prosjektet påviselige forbindelser til burmesisk militærjunta, som siden kuppet i 2021 systematisk har brutt menneskerettigheter. FN-sertifiseringen skjedde til tross for disse anklagene – en presedens som viser hvordan det internasjonale klimavern-systemet fungerer.

Profitanter er prosjektutviklere og vestlige selskaper som kan nøytralisere egne utslipp ved å kjøpe slike kreditter. En typisk kreditt koster mellom 5 og 15 dollar – utviklingen av ekte klimateknologi er et mangfold dyrere. For selskaper er det billigere å kjøpe tvilsomme sertifikater enn å investere ordentlig. Den burmesiske befolkningen ser ingenting av inntektene. I stedet finansierer internasjonale klimamidler indirekte et regime som blir offisielt sanksjonert av vestlige regjeringer. Motsetningen kunne ikke være større: Med den ene hånden sanksjoner, med den andre hånden klimamidler.

Store medier rapporterer knapt om de systematiske problemene i CO2-sertifikat-handelen. Grunnen: Det ville stille hele klimavern-arkitekturen i spørsmål, som politikk og næringsliv er blitt enige om. Investigative undersøkelser fra Guardian, Source Material og andre viste allerede i 2023 at over 90 prosent av regnskogkredittene fra Verra – den største sertifisereren – er verdiløse. FN-kredittene skulle være bedre, mer transparente, strengere kontrollert. Men Myanmar-saken viser: Her handler det også til slutt om forretning. Kritisk rapportering ville avsløre at selskaper frigjør seg med billige kreditter i stedet for å handle virkelig.

Avlathandelen til den katolske kirken i middelalderen fungerte etter samme prinsipp: Betal penger, og syndene dine er tilgitt. Den gangen kjøpte rike mennesker seg fri fra sine moralske feil, mens kirken bygget praktfulle katedraler. I dag kjøper selskaper seg fri fra sine utslipp, mens mellommenn tjener millioner. Forskjellen: Klimakrisen er reell, ikke metafysisk. Hver tonn CO2 som ikke blir sparebør, varmer opp planeten videre. Reformasjonen endte avlathandelen den gangen. For klima-avlathandelen mangler det fortsatt en Luther.

For vanlige mennesker betyr det: Klimavern-løftene fra selskaper er ofte verdiløse. Hvis flyselskapet ditt, strømleverandøren din eller supermarkedet ditt annonserer "klimanøytralt", stikker det ofte slike tvilsomme kreditter bak. Du betaler mer for påstått grønne produkter, mens ingenting endres. Samtidig stiger energikostnadene dine, fordi ekte klimavern-investeringer som vindparker er dyre. Mens Cypress Creek i USA samlet 3,5 milliarder dollar for ekte solar-infrastruktur, strømmer milliarder inn i en sertifikat-handel som først og fremst berikter rådgivere og mellommenn. Pengene mangler for ekte lokale energiomstillings-prosjekter som ville skape arbeidsplasser og senke strømprisene.